Tour de Norge

Norge på langs

Da er trøndelag passert, og vi tar en kort pause før ferden går videre mot Rondane.

3 kommentarer

Vi har nå kommet oss til Tynset, og de siste dagene har vært litt spesielle for oss. Søndag kveld, for snart en uke siden, fikk vi beskjed om en tragisk ulykke hjemme i Lofoten. Vår kjære venninne Kristin(Kikki) og hennes gode venn, Håkon, mistet livet i et skred, under en fjelltur. Dette kom som et sjokk på oss, så de siste dagene har vært preget av mye tanker og følelser. Kikki var kanskje en av de vi gledet oss aller mest til å fortelle om turen vår til når vi kom hjem, da hun var så oppriktig interessert og delte den store friluftsgleden med oss. Vi gledet oss også til mange felles turopplevelser, når vi skulle hjem til Lofoten igjen. Men slik ble det ikke. I kveld setter vi oss på toget nordover, for å delta i minnestund og begravelse til uka. Du vil bli savnet, Kikki! Du og din positive utstråling, ditt smil og latter, din evne til å vise interesse for andre, og din store turglede. Tankene våre går til den nærmeste familien og vennene til både Kikki og Håkon.

Et blogginnlegg var stort sett klart før vi fikk den triste nyheten. Men vi følte ikke for å legge det ut, da tankene dreide seg det som hadde skjedd. Vi forstod etterhvert at det også ble helt feil og ikke skulle dele de siste turskildringene våre, spesielt siden Kikki var en av våre aller mest interesserte følgere av turen. Så videre kommer blogginnlegget som vi ikke fikk oss til å legge ut. Håper du fortsatt følger oss på turen, Kikki. Du er iallefall med oss, hver eneste dag.

Vi har nå fått merke at årstiden har endret seg, men selv om vi har kommet til juni, må vi av og til spørre oss selv hvilken årstid det faktisk er. Det har regnet store deler av den siste tiden, men vi har hele tiden trøstet oss med at det bare er bra, siden det gjør at det vi trodde var de siste restene av snø sørover smeltet. Naive som vi er, så har vi tenkt at dette kom til å bli helt uproblematisk. Men vi forstod etterhvert at nedbøren som har kommet ned som regn på oss på 600-800 meters høyde, har stort sett kommet som snø høyere opp. Det gikk opp for oss at skiene trolig ble sendt hjem litt for tidlig, da det har vist seg at vi trolig kunne gått på ski nesten til Røros. Vi har hele veien hørt at det har vært så lite snø i trøndelag, at vi har blitt hjernevasket til å tro at her kom vi til bar bakke også i høyden. Men trøndelag i tillegg til resten av sør-norge, har i mai vært preget av den kaldeste mai-måned på 40 år, noe som har medført at snøen har klamret seg desperat fast. Dette har ført til at veivalget de siste to ukene kanskje ikke har vært det mest spennende, men vi har iallefall truffet både familie, venner og kjente, og andre trivelige mennesker på ferden. I tillegg har Lena til Rebekkas store overraskelse for første gang sett ekorn, foruten om på «norge rundt» eller «istid». Hun minnet om en 4-åring som lyste opp av barnslig entusiasme da hun stiftet nærmere bekjentskap med sine nye venner.

Etter å ha hatt en hviledag med oppvartning av en annen verden hos Karin og Herdis i Sandvika i Verdal, ruslet vi i retning Meråker, via Sulåmo. Da vi valgte en rute som holdt oss under 600 moh, slapp vi nesten helt unna å bruke trugene, da det bare var enkelte partier med snø. Dette medførte desverre noe mer vei-trasking enn planlagt. Rebekka som nå stort sett var kommet på hjemmebane, imponerte på ingen måte Lena med lokalkunnskapen sin, da hun i et svakt øyeblikk blant annet forsøkte å fortelle at Meråker var en del av Stjørdal kommune. Det medfører riktighet at det foregår en debatt om at Meråker kommune skal bli en del av Stjørdal kommune eller ikke, men det er en annen diskusjon.

I Meråker fikk vi en varm velkomst hos Mimmi og Terje Sandmæl som er foreldrene til en venninne av Rebekka, og der sto det heller ikke  på oppvartingen, varm dusj, mat og trivelig selskap. Veldig koselig å være på besøk, og tusen takk for oss 🙂
Samme dag kom deler av den halv-gale venninnegjengen til Rebekka oppover fra Stjørdal for å spise middag med oss i Meråker. De tok også med seg litt etterforsyninger, som vi skal ha videre på turen. Ikke nok med det, vi hadde tidligere tullet litt med at vi ønsket oss Pavlovakake når vi kom til trøndelag, og dette hadde ikke Janne glemt, så hun hadde laget en aldri, så liten kake til oss! Det føltes som julaften, bursdag, navnedag, 17.mai og olsok på samme dag 🙂 Veldig koselig at både Janne, Oda og Anne tok turen oppover for å hilse på!
Da vi trodde besøkene var over, kunne vi ikke tatt mer feil. Neste morgen kom nok ei venninne av Rebekka, Tonje, oppover med en matpakke med noen deilige vafler til oss, da hun også kom på at hun tidligere hadde vært «stor i kjeften» og kommet med lovnader! Nok en kjempetrivelig overraskelse. Samme morgen ville også Stjørdalens blad ha en prat med oss. Takk til den som har tipset avisa, dette setter vi stor pris på… Journalisten hadde derimot ingen godsaker med til oss, men fikk til nød og neppe ta turen oppover likevel 😉

Turen gikk videre i retning Tydal, og på veien dit oppdaget vi at vi omtrent passerte Hyttmoen i Stordalen. For noen mnd siden så vi en episode «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» i fra denne gården, og var derfor klar over at Rebekkas tidligere trekkspill-lærer, Katrine Strøm bodde der. (Ja, du leste riktig, Rebekka har skjulte talenter som tidligere trekkspiller). Og selv om at vi fant ut at det trolig var 14 år siden de sist hadde sett hverandre, kunne vi ikke være dårligere enn å ta turen innom. Og der ble vi tatt i mot med nystekte vafler, og mye annet godt. Vi fikk heller ikke lov til å dra derifra før vi hadde fylt opp sekken med potetskruer og kvikklunsj. Etter å ha kranglet oss til å «bare» ta med en pose potetskruer, gikk vi videre til Bjørneggen som er en turistforeningshytte like i nærheten. Siden vi hadde hatt en del netter innomhus de siste dagene, fikk telt-abstinensene oss til å heller slå opp teltet. For å oppsummere denne dagens kosthold, bestod den av følgende: (NB: Ikke prøv dette hjemme!) Frokost: Brødskive, egg og bacon, avrundet med pavlova-kake. Mellommåltid: En pose haribo på deling. Lunsj: 2 brødskiver, en vaffelplate, kjeks og sjokolade. Middag: 4 plater vaffel og brus. Kveldsmat: 1 vaffelplate og en potetskruepose på deling, og et par bamsemums. Da vi denne dagen slapp unna «mat på fat», skal det sies at det var veldig godt med en oppvaskfri dag. Det er alltid et tiltak, selv om definisjonen av oppvask nå for tiden, er å tørke kjelen og matfatet med en serviett, og slikke ren skjeen. Vi er begge inneforstått med at det må noen endringer til før vi skal tilbake til et normalt liv igjen. På tur som ellers, er Lena ofte misfornøyd med oppvasken til Rebekka. Og selv om terskelen for hva som er rent er senket betraktelig på denne turen, mener hun stadig at Rebekka slurver. Her om dagen konkluderte hun med at det ikke går an å lære en gammel hest å sitte… Det hadde egentlig vært en opplevelse å se en hest sitte i det store og hele.

Neste dag gikk vi videre i retning Tydal, og da slo Katrine like godt følge et stykke på veien, trivelig! På tur mot Tydal hadde vi alle årstider på en gang, det var litt sol, det blåste kraftig, det skiftet mellom å regne og snø…
Etter at Lena neste natt våknet overopphetet i teltet etter at hun nok en gang hadde sovet med vinterdunjakken på(av Lena omtalt som nattdrakten), sa hun noe Rebekka aldri trodde hun skulle høre, nemlig at vinternattkjolen skulle byttes ut med et mer «sommerlig» natt-antrekk 😉 Og det skal faktisk sies at i skrivende stund, er jakken utstemt og hjemsendt, selv om dette satt veldig langt inne for Lena. Siden sekken til Lena da ble noen hundre gram lettere, vurderte Rebekka å bytte ut plassen med et kateter til Lena, da hun begynner å bli rimelig lei av alle dobesøkene til Lena. Og det slår aldri feil: Når sekkene er tatt på og vi er klare til å gå, er det høyst sannsynlig at Lena må på do. Og ikke bare en gang. Gjerne to, til Rebekkas store frustrasjon.

Da vi hadde kommet ned til Ås i Tydal, tok vi noen telefoner for å sjekke forholdene lenger sør. Da kom vi i snakk vi med en som driver en turisthytte i Rondane, og han kunne meddele at der var det fortsatt nysnø og skiføre. Når vi sjekket værmeldinga, viste det seg at der var det snø og minusgrader opp til 10 minus, en hel uke frem i tid! Vi kunne ikke tro det vi hørte. Han vi snakket med fortalte at vi kunne kanskje komme oss gjennom Rondane om et par uker hvis været var på vår side, men hadde ingen ting å gjøre inn mot Jotunheimen før minst 3 ukers tid var gått, da snøforholdene var ekstreme der, og smeltingen kom til å sørge for enorme bekker og elver som ikke kunne passeres. Hvis ikke været snudde, kunne det naturligvis ta lengre tid før det var farbart i området.

Etter et lite krise-møte over en burger og brus på bensinstasjonen i Tydal, var forslagene mange. Da det ikke fristet med anskaffelse av gummibåt, konkluderte vi med at vi burde hale ut tiden. Lena sjekket til og med restplasser til syden fra Værnes et desperat øyeblikk, da hun har ventet på sommer i snart 2 mnd 😉 Men vi skjønte at det ville bli for dumt at vi den ene dagen pyntet opp stjørdalens blad’s førsteside, og  neste dag sjekket inn på et hotell på Kreta. 🙂 Dessuten, ville vi brukt første halvdel av sydenturen til å klippe vinterpelsen. Vi er nemlig for tiden usikre om vi skal bruke shampo eller såpe på leggene når vi dusjer, så vi har egentlig ingenting på noen strand å gjøre.
Det endte iallefall med at vi bestemte oss for å ta en liten kunstpause, og derfor dra nedom Lånke, hjemplassen til Rebekka et par dager, siden det bare var en god times kjøring unna.
Der kunne vi tenke ut videre rute, vaske klær og treffe venner og familie av Rebekka. Lena hadde en sterk mistanke om at den PR-kåte Rebekka hadde en baktanke med å dra hjem, dagen etter avisartikkelen havnet i avisa, for å få best mulig «utbytte» av PR-en. Men hjemme var det ingen svar å få på telefonen, og heller ingen buss å ta. Men før vi visste ordet av det, stoppet en fullpakket bil med far og sønn, som lurte på om vi var på fjelltur. To blunk senere stod Rebekka forfjamset med en 500-lapp i hånden og ble kommandert inn på bensinstasjonen for å kjøpe 4 krone-is, en til hver, mens de omrokkerte i bilen for å få plass til oss og sekkene nedover. Så ble det en tur nedover likevel. Utrolig trivelige folk 🙂

I ettertid, skjønte vi at det var lurt at vi tok en tur hjemom, da vi fikk pakket om og endret noen av av de siste depoene som mamma Rigmor skal sende sørover. Etter å ha spist real turmat omtrent hver dag de siste 3 mnd, er det naturlig at noen har vi definert som uspiselige, mens andre fortsatt går ned på høykant. Det var derfor greit å gjøre noen endringer. I tillegg oppdaget vi at det hadde vært «mus» i en av eskene, og mamma Rigmor innrømmet å stå bak den mystiske forsvinningen av et par kvikk lunsj-plater. Dette fikk ingen videre alvorlige konsekvenser, for vår depot-ansvarlig, da erstattere for jobben ikke vokser på trær 🙂 

Etter 3 dager hjemme, var turabstinensene store, og vi ble kjørt opp til Ås i Tydal igjen, hvor vi fortsatte turen videre. Lena ville bort fra mobildekning igjen, da hun ville fortrenge at de eneste meldingene hun får på mobilen for tiden, er de ukentlige livstegnene fra Lindex som prøver å overbevise om å kjøpe 3 og betale for 2. Fra Ås gikk vi deler av pilegrimsleia i retning Stuggudal. Vi hadde først litt problemer med å finne rett sti, og da vi har gått etter merket turistforeningsløye noen av de siste dagene, og av gammel vane begynte vi å springe på kryss og tvers som noen idioter bort til x antall stolper med rødmerking, men alle viste seg å være merking av et kumlokk eller liknende i grøftekanten. 🙂 Men vi fant frem til slutt da vi fant frem vettet og brukte kartet!

Videre fra Stuggusjøen fulgte vi noen mil etter en grusvei over til Ålen. Da vi kom over til bygda, stoppet en hyggelig mann, Rolf, i bil og lurte på om vi ville ha skyss. Vi måtte fint takke nei, men ble enige om at han kunne ta sekkene våre opp til gården sin. Da vi kom dit hadde kona, Inger Marie, satt på kaffe, og vi ble invitert inn 🙂 Hadde noen fortalt oss at det var jul, hadde vi ikke reagert til tross for at det var begynnelsen av juni. For her fikk vi julebrus og sju sorter til kaffen. Og dette er ingen overdrivelse. Muffins, kaker, lefse, multe, kjeks og mere til. Den hyggelige damen sto på tå fra vi kom inn, til vi dro. Så fort som det var tomt på fatet eller i koppen, stod hun klar med kakefatet eller brusflasken. Vi har ikke sett på maken! I tillegg skulle vi få overnatte i et av husene på gården hvis vi ville. Men det var formiddag, og vi hadde en plan om å nå Røros, som var nesten 3 mil videre etter vei. Og dette gikk lett, takket være Rolf som skulle til Røros, og tok bagasjen vår i bilen 🙂 Vi blir nok en gang overveldet over gjestfriheten vi møter på underveis!

Vi hadde lenge sett frem til å ta en tur innom Røros, og vi bestemte oss for å ta en pausedag der, i den superkoselige byen som vi liker så godt. En tur i svømmebassenget og en bedre middag gjorde godt for kropp og sjel, etter veitraskingen som kjentes godt i bena.

Turen fra Røros til Tynset har gått via Os og Vingelen, hovedsakling langs stier og seterveier, som omkranset alle de koslige gårdene og seterne som kjennetegner området. Vi hadde lite forventinger til denne etappen, men er begge enige om at de idylliske omgivelsene har overrasket oss positivt! Gamle, laftede hus og stabbur var stort sett velholdt overalt, og når gårdagen i tillegg glimtet til med første «sommerdag» så langt i år, ble dette magisk. Da sola skinte og temperaturen var mellom 10 og 15 grader, fant vi begge to ut at vi droppet stillongsen for første gang på turen, og Rebekka glimtet til med å prøve t-skjorta som lå ubrukt i sekken, og enda luktet milo. Dette medførte solbrente armer, da de ikke har sett sol siden september i fjor. Til tross for mye regn de siste dagene, ser Rebekka fortsatt ut som en albino, på grunn av de solblekede øyenbrynene fra soldagene i vinter. Lena har forøvrig begynt å omtale Rebekka som soppen, om dette skyldes det store utemmede håret eller assosiasjoner til en fluesopp som er rød og prikkete, er for Rebekka ennå uvisst.

Men nå blir det for vår del en pause på ca en ukes tid, og når vi kommer tilbake til Tynset igjen, fortsetter vi ferden i retning Rondane. Værmeldingene viser fortsatt minusgrader og snø, så vi er fortsatt spent på hvordan ruta videre blir… 🙂

image

Snille Karin og Herdis kjørte bagasjen vår er stykke langs veien, og tok en luftetur med de fine hundene sine i samme slengen 🙂

image

Janne, Anne og Oda møtte oss i Meråker:-) Trivelig!

image

Rebekka er klar til å sluke matpakka vi fikk fra Tonje 🙂 Herlig!

image

Mellom Meråker og Tydal kunne vi fortsatt beholdt skiene… 🙂

image

image

Hestefight! Underholdning langs veien i Ås i Tydal 🙂

image

Vi fant denne fotogene hunden på vår vei, som ville holde oss med selskap en stund 🙂

image

Havregrøt-lykke 😉

image

Sant så sant…

image

Lena fant seg noen nye venner langs veien 🙂

image

Regn, regn og atter regn… 🙂

image
En liten stopp i Røros 🙂

image

Men der tittet sola endelig frem, og Rebekka tok frem t-skjorta for første gang på turen!

image

Noe veitrasking ble det også mellom Røros og Tynset, men mye å se på 🙂

image

image

image

Veldig mange slike hus og se langs med vei og stier. Dette er bolighuset på en gård vi passerte i Vingelen.

image

Vel fremme på Tynset, og litt turister måtte vi være 🙂

3 tanker om “Da er trøndelag passert, og vi tar en kort pause før ferden går videre mot Rondane.

  1. Velkommen til og tilbake til Tynset! Håper dere får flere varme dager! 😊 Hilsen følger som bor 2 minutters gangavstand fra sparken! 😊

    Liker

  2. Korsen kom du opp på den sparken?? DET gjorde ikke vi!!! 🙂 Karlot hilser dåkk!

    Liker

  3. Ha ha, Rebekka e ei klatremus 😉 Hils tilbake!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s